Bygdedyret og dyr på bygda.

Aaaaaaah bygdedyret…… Dyret vi elsker å hate og hater at vi elsker. Det er vel i utgangspunktet få ting som ikke er sagt om skapningen allerede, men for de som ikke vet hva jeg snakker om:

Bygdedyr (criticus infernalis) finnes i Norge spredt rundt omkring, men en av de største flokkene finnes i Kvinnherad kommune. Kolonien i Kvinnherad synes å være påvirket av den eneste kjente urbane bygdedyrflokk (criticus urbanum) nærmeste oss Stord. Bygdedyr biter!

I Kvinnherad finnes også et betydelig innslag av den sjeldnere arten criticus synsus infernalis -Typisk for denne sorten bygdedyr er deres skepsis til oppegående mennesker. Når bygdedyr kommer i kontakt med oppegående personer inntar de forsvarsposisjon.

Bygdedyr skremmes ikke av fornuft, men har ved flere anledninger vist at de forakter den. Underarten, -criticus synus infernalis, – som er overrepresentert i Kvinnherad har derfor innført synsing som erstatning for fornuft i for eksempel saksbehandling.

Bygdedyr har interne maktkamper hvor de forsvarer sitt revir. Det verste et bygdedyr kan komme ut for er å bli forbigått eller oversett. Da undergraves bygdedyrets maktposisjon og det står i fare for å miste ansikt. Et bygdedyr som har tapt ansikt må vente til et nytt gror ut igjen. Dette kan ta tid da det er posisjon og hevdelse som avgjør grotiden. Bygdedyr husker godt!
Hvordan, hvor og når bygdedyr forplanter seg er det lovforbud mot å offentliggjøre. (Men har tydelige paralleller til narsissisme) I de senere år, har bygdedyret vist seg å ha boplasser og oppholdsplasser i flere deler av landet.

Bygdedyrets klanmedlemmer er ikke lette å komme innpå, men de kommer innsmigrende lett innpå deg. Tilnærmingen går i 3 faser: Idealisering, devaluering og forkastning. Kjente momenter av sjalusifabrikkering (setter mennesker opp mot hverandre), tåkelegging av informasjon og latterliggjøring av offeret er vanlig. Offeret kalles gjerne inn på teppet uten agenda. Dersom onsdag passer for deg, velger Bygdedyret alltid 2 dager før. Bygdedyr mangler empati!

Et hvert forsøk på å utradere eller drepe et bygdedyr, fører til at det går i skjul, for så å komme tilbake når du minst venter det.  Bygdedyret mener at alle andre tar feil mens bygdedyret alltid har rett.Det er villig til å gå over lik for å ødelegge enkelpersoner som har satt seg opp mot bygdedyrsloven.

Bygdedyret opptrer gjerne i flokk, og har en egen evne til å spre frykt blant sine medlemmer. Dette gjøres ved å statuere eksempler, utlevere utro tjenere og sverte dem i offentlighet. Aviser brukes gjerne til det formålet. Når medlemmene ser hvordan naboen behandles, skapes frykt og bygdedyret har oppnådd hensikten.

Bygdedyret.jpg

 

Fritt, delvis gjengitt og noe omskrevet fra www.ikkepedia.no

Bygdedyret har uten tvil et fotfeste her på bygda, og vokser tydeligvis årlig. Jeg hører så mye rart om mennesker her omkring at noe av det lar seg umulig gjennomføre, for ikke å snakke om at selv den miste ting kan som regel vokse seg fra en fjær til to helårsdyner, en boblejakke og et årsforbruk av fastelavns-pynt.

Image result for gossip monster

Bilde fra blindgossip.com

Ja for sånn opererer bygdedyret.  Det har en tendens til å snike seg inn, spesielt hos litt mindre intelligente individ når de kjeder seg. For hva er ikke mer underholdende en å se andre vakumhoder få et enda mer sjokkert uttrykk enn det de vanligvis går rundt med?

Det underligste av alt er at det synes ikke være nødvendig at det er hold i disse ryktene, for hvem bryr seg om det ødelegger både forhold og familier. Nei, jakten på sensasjoner er det absolutt viktigste her i livet. Da kan vi sitte der da og velte oss i vår egen selvrettferdighet, mens vi dytter enda en kjeks i nebbet for å klare å svelge den sure kaffen og den enda surere kjedsomheten. Bøye oss lett over bordet, mens vi nærmest hvisker standardfrasen: «Ja, du må ikke si det til noen, men»: for å så  lire av oss dømmende kommentarer og ville historier om naboen eller bekjente, samtidig som vi nikker samtykkende over den felles besluttingen om at vi er mye bedre mennesker.

sladder-2

Tekst fra nett. Ukjent.

Jeg tror nok de fleste som bor på bygda kan kjenne seg igjen i dette, kanskje de som bor i byer og vanker i rette kretser kan kjenne det på kroppen og innimellom. Så da kommer jo det uunngåelige spørsmålet…..  Hvorfor i all verden har vi et så underlig behov? Sitte å snakke stygt om andre mennesker som vi kanskje ikke en gang kjenner.

Men nå er det ikke bare negativt å bo på bygda da. Vi blir iallefall lagt merke til.

 

Image result for rykter

Det finnes en teori i sosiologien at sladder er et instrument flokkdyr bruker for å hevde sin plass over andre. Vi har et behov for tilhørighet og å bli sett. Da rakkes det ofte ned på andre for å hevde sin egen posisjon i flokken.  Dette høres banalt ut og helt på dyrisk nivå, men vi er jo faktisk bare dyr vi også, selv om vi til tider er tenkende vesner,

Og siden vi da er tenkende, vil jeg komme med en oppfordring:

Vær snille med hverandre. Ikke spre sladder om det er aldri så sant eller usant. Selv om du vet om noe eller tror du vet om noe, så gir ikke det deg rett til å sladre til andre om det. Inspirasjonen til dette innlegget kommer fra flere venner av meg som har opplevd å få fryktelige rykter spredd om seg selv og/eller familien, noen av de har ført til at ting spinner helt ut av kontroll og både familier, forhold og annet får seg en alvorlig knekk, helt uten grunn. Bare fordi noen kjeder seg og blir se og hør in persona. Kanskje det beste er å la andre leve sitt liv, feie for egen dør og lurer vi på noe, ja da er det faktisk bare å spørre den som blir snakka om, så få vi som regel svar.

Image result for kjærlighet

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *