Hompetitten, hompetatten hompepolitikken……

Politikk! Alles ynglingstema. Spesielt etter en eller sju drammer på fest…. I øyeblikket da lykkepromillen velter over og drikkinga går over i ekstremsport, akkurat da er det selvsagt presserende å få fram sin mening om alt! Ikke bare det, men når promillen øker, stiger selvsagt evnen til å løse alle problemer. Gi oss en flaske whisky og noe god musikk så er alle verdensproblemene løst i løpet av natten! Om ikke annet er som regel konklusjonen at: «Jeg skulle vært sjef i verden!» Da hadde alt alle problemene løst seg selv.

Tenk om det hadde vært så enkelt, men de fleste kjenner seg vel litt igjen her. På min 18-årsdag fikk jeg en flaske musserende av min mor sammen med ordene:» Det er 3 ting du aldri diskuterer i fylla kjære datter: Penger, religion og politikk». Veldig kloke ord som burde vært trykka på etiketten til alt som er sterkere en Clausthaler og julebrus. Regner med det sier seg selv at jeg hadde vært innom samtlige tema før klokka hadde vippa barnetv-tid samme kveld.

Skulle ønske jeg kunne si jeg hadde lært og det aldri gjentok seg, men selvsagt ikke. Alle tre tema er grundig diskutert og debattert i festlige sammenhenger i rundt regna 17 år. Kan ikke si at hverken jeg, meg eller megselv er blitt veldig mye klokere  av denne typen politisk engasjement så vi prøvde noe annet da.

Nå kan vi vel si med noe trygghet at veldig mange om ikke alle tenker at:  Jammen, det er jo bare å gi beskjed klart og tydelig nok, så får vi det jo som vi vil! Det er jo litt mer avansert, men hvor mye har jeg funnet ut av de siste årene. Jeg merka jo etter ca 30 år på guds grønne at jeg ikke kom noen vei med å være en ekstrem-mener og kommunesynser i min egen stue, så jeg meldte meg inn i et parti som var på bølgelengde med mine meninger, nærmere bestemt i Kvinnherad Venstre, men dette er ikke et partipolitisk innlegg der jeg skal presse min mening på dere, eller noe ekstrem selvforherligelse, selv om de er kjempegøy! Dette kan vi vel heller kalle mer….. politikk og folk generelt.

siv-viser-bryst

Bilde hentet fra www.dagbladet.no

Det stormer jo både nasjonalt og internasjonalt om dagen og noe jeg ser tydelig både i sosiale media og  aviser er at folk klarer overhode ikke å skille sak og person. Et parti kan ha saker som ikke stemmer overens med dine eller Hvermansen sine meninger og/eller verdier, men nå skal du høre noe rart: Fordi om Siv Jensen for eksempel er finansminister så er ikke hun finansdiktator. Det er ikke Siv aleine som skal lage budsjett og bestemme hvilke kroner som skal hvor. Dette er noe som blir vedtatt av flere parti etter endeløse dialoger og kompromisser. Man må gi seg på enkelte saker for å få igjennom andre saker som gjerne er enda viktigere for ditt parti. Dette resulterer jo gjerne i at Ole eller Gunda ikke får gjennom noe de brenner sterkt for. Dette betyr ikke at partiet ditt lyver for deg. Det betyr rett og slett at de har måttet gi seg på den ene saken for å få igjennom en annen sak. Det finnes nemlig ikke partier som er enige i alt og dermed blir det litt gi og ta og vi kommer til en løsning som er levelig for de fleste.

politikkDet handler om å fordele både goder OG byrder. Det er ganske umulig å gjøre alle mennesker fornøyde siden vi er så vannvittig forskjellige alle sammen. Jeg kan si med med hånda på hjertet at jeg er slett ikke enig i mye av politikken til FRP.  Det betyr ikke at jeg hater verken Siv Jensen eller noen andre i FRP personlig. Det betyr bare at det er andre saker en deres som ligger mitt hjerte nærmest og av og til må jeg svælje kameler på størrelse med en generell blåhval for å få igjennom en sak et annet parti er villig til å fire på.

Konklusjon: Nei, det er ikke barnehagen og den sterkestes rett. Det er altså heller ikke å bare kreve det vi vil ha, det fungerer heller dårlig når de andre partiene sier nei. Det er heller målet om å nå diamantbryllupet, altså et liv av kompromisser og jobb for å glede alle.

Det som er så fantastisk med spesielt kommunepolitikerne våre (unntatt meg selv da, klassisk 3 møter i året vara. Ikke noe å skryte av) er at de står på, de jobber seine kvelder, de sitter på endeløse møter etter arbeidstid, de bruker hver eneste helg på senteret før valg for å preike med folk, få de engasjert, de utarbeider programmer i ukesvis, de går i debatter og reiser kommunen på kryss og tvers.  Alt dette gjør de for meg og deg. Alt dette og mer til for å få kommunen vår best mulig drifta. Det eneste alle vi andre trenger å gjøre er å gå til stemmelokalet annet hvert år og engasjere oss litt i hva som skjer utenfor vårt eget nabolag.

Image result for valg

Og slik fortsetter det i det uendelige. Den ene har prioriteringer som den andre ikke forstår. Alle mener at sine saker er de viktigste og fra det rødeste røde til mørkeblå partier har vi alltid ulike meninger og verdier. Vi har og på hundrevis av ulike mennesker fra hele landet som skal bli enige hva som er best for sin kommune, fylke og for landet. Vi vil nok alltid ha det slik og jeg blir alltid glad når folk engasjerer seg, uansett hvilket parti de støtter, men (Og her kommer da altså poenget i verdens mest rotete tankerekke): Men, jeg kjenner jeg blir litt trist når jeg hører at menneskene som jobber hardt for å få hjulene til å gå rundt blir hata. Hata faktisk, du finner ikke sterkere uttrykk for misnøye en det. At de fortjener grusomme avstraffelser eller at de i verste fall, i følge noen, ikke fortjener livets rett.

Ja jeg og forstår at mye er trolling og mye er mennesker med spontane reaksjoner når noe spesielt skjer, men kommentarfelt i div aviser er jeg ikke fan av, der viser enkelte seg fra så stygge sider at jeg får helt vondt i sjela. Og avisene er ofte ikke hakket bedre, de elsker å vinkle saker så så de fleste sitter igjen med både sjokk og avsky i hele kroppen. Målet deres er dessverre ikke alltid å få frem alle nyheter på en saklig måte, de trenger flest mulig lesere også og konkurransen er stor, så en fet overskrift er viktig. Men nå skal ikke jeg tirre på meg verken Grenda eller Kvinnheringen, vi så jo alle hvordan det gikk i Seinfeld da han tirra på seg Posten og Newman…

Jeg skal iallfall være bevisst på at sak er sak og person er person. Tenk over det, akkurat du og neste gang fingrene verker etter å si sin mening på Nettavisen eller Dagbladet. Ikke slutt å si den, alle har talerett i Norge, men man kommer mye lengre om man klarer å holde seg til saken i stedet for å angripe personer. La oss debattere alle saker til kyra kjem heim, men legg vekk personhets og hat. Om du er i media eller om du er verdens mest inneslutta eremitt, ord kan såre og ødelegge.  La oss avslutte med kloke ord fra en smart mann og la oss alle bruke filteret vårt. Data og telefon gjør kommunikasjon mye enklere, men fordi om du sitter bak en skjerm og ikke face to face rettferdiggjør det ikke ondskapsfulle kommentarer og skriverier. Og en ting er sikkert, sleivspark og trusler gjør ingen motivert til å gjøre en bedre jobb.

Image result for malcolm x politikk sitat