Ordtak, leifsnakk og generelle interesser i et ekteskap.

Jeg elsker ordtak! Ordspill synes jeg kan være det morsomste i verden. (Brukt litt sarkastisk, men lell) Det norske språket fascinerer meg veldig. I stadig endring og mange flotte dialekter, men; jeg må si jeg kan være en av de idiotene som retter på deg innimellom. Litt sånn besserwisser -fysak som korrigerer ord og setninger, brukt på feil måte, eller kanskje bare ikke korrekt brukt.

Karma ville jo da selvsagt at jeg skulle møte ordtakkongen over alle. Min kjære ektemann Jarle klarer ALDRI  å verken si et ordtak riktig eller å bruke det i riktig sammenheng. Dette er jo selvsagt overhode ikke til hinder for han å bruke det på daglig basis!

Dette er faktisk reelle eksempler:

«Har du sett nyhetene? Da desse politikarane holde på med no…nei her e da ugler i salaten kånemor!»

«Ja du sku sett han, han dreit seg skikkelig ut. Der tråkka han seg godt på leggen!»

» Hm da e nåke mystisk på gong her, nei her lukta da mus i mosen  ja!» ( En av mine personlige favoritter).

Han har faktisk og fått for seg at bønder ikke roper: Komma kydna! Eller kom no kyra!Han har stått på andre siden av et gjerde for kyr og hylt: Koooooodna kydna! Ikke helt sikker på hva kodna kyr er, men ser for meg en skurtresker e.l og slike maskiner bør i min verden holdes langt borte fra kyr.

skurtresker

Skurtresker….

ku

Ku…

Ku vil nok helst ikke inn i den der, men kjenner jeg Jarle rett er vi vel ikke helt ferdig med den diskusjonen enda.

Og der folk flest innimellom stopper opp for å lukte på rosene, mener min kjære  mann at det av og til er viktig å stoppe opp å snuse på dagen.  Kanskje bare en litt mer vidløftig bruk av ordtaket?

Forøvrig er ting i hans verden klinisk umulig i stedet for klin umulig, så det er muligens enda vanskeligere å ikke blande ordtak også.

Nå tenker kanskje du at han her er ikke mye med? Men det er vel det som er det største problemet, gutten er i tillegg til en ordtakslakter også over gjennomsnittlig skarp, så en kan faktisk etter en lengre diskusjon finne seg selv, lett samtykkende og nikkende til hvorfor ordtaket burde vært slik han sier det i stedet.

Jeg burde jo egentlig ikke bry meg om det i hele tatt, men av en eller annen grunn er det vannvittig irriterende at det kommer ut så hårreisende galt, på en annen side er som regel dette en vanlig samtale hos oss:

Jarle: «Vil du vær med å sjå landskampen i fotball?»

Anette: «Koffor da?»

Jarle: «For da e landskamp! Den e viktig!»

Anette: » Bah! Fotball ekje viktig, verden e heilt lik i måro uansett kem så vinne!»

Når jeg tenker meg om så er vel ikke akkurat dette å støtte sin kjæres interesser heller da.

make-love

Nå kan vel ikke akkurat jeg skryte på meg å ha en ufattelig spennende interesse i språk, jeg er vel ikke akkurat noe adrenalinjunkie, så jeg forventer ikke akkurat at Jarle skal hoppe av glede hver gang jeg holder en tale om nye ord eller ser på Petter Schjervens programmer med ave i blikket. På samme tid: fotball kan til tider og i svært begrensede doser være litt underholdende, men jeg finner det i lengden ufattelig trivielt og monotont. (Jeg ødelegger sikkert noen vennskap med den siste kommentaren, men slik er det nå en gang.)

Så hvordan holder du et ekteskap gående en livstid da? To mennesker som i sine kloke hoder finner ut at de skal leve sammen resten av livet, eller iallfall 10-15 år skal man tro ekteskapsstatistikkene. Det burde vel være en eller annen form for oppskrift på å kunne leve sammen uten at jeg ender opp med en ordbok oppi rattata, eller TVen får akutt blyforgiftning etter X antall timer med fotball, håndball, motorsport, boksing og sjakk.

Kanskje vi rett og slett må ha toleranse når vi ikke deler interessene. Pøs på med en god dose kjærleik og humor så er en langt på vei.

Heldigvis er vi like glad i en god diskusjon også, tenker dette holder oss gående en stund, det samt at min elskede mann har lært seg å slutte med ordtakene når blodåra kommer frem i panna mi og øyenfargen går fra kjærlig grønn til beksvart. Som Jarle selv ville sagt det:

«Du bør ikkje kødda med bjørnen før skinnet e skutt!»

kjaerlighet